The Plan is Nothing - The Planning is Everything

Dette er mitt favorittsitat av Churchill. Det betyr at det er viktig å forberede seg før man gjør noe, men i virkeligheten møter man alltid uforutsette omstendigheter og må improvisere.

Dette passer som motto for en sterk trend innen programutvikling: Agile. Det er en motreaksjon mot byråkratiske utviklingsprosesser som ble utviklet på 80- og 90-tallet. Da lagde man en detaljert plan, og så gjaldt det bare å følge den.

Som den hobbyfilosof jeg er, mener jeg at dette kommer fra en modernistisk tankegang hvor man har en overtro på fornuften og tror man kan forstå og planlegge alt. Dette stemmer ikke med et kristent verdenssyn. Vår fornuft er begrenset, så selv om vi har en fin plan eller teori må vi sjekke om det stemmer med virkeligheten og Guds ord.

Det jeg liker dårligst med modernistiske prosesser er at de ikke regner menneskene som individer. De ser på hvert medlem i teamet som et tannhjul i en maskin som man kan bytte ut relativt lett. Men programutvikling er sterkt avhengig av individuelle egenskaper. Det gjelder alt menneskearbeid, ellers kunne man vel brukt roboter.

I postmodernismen tror man mindre på fornuften. Man tviler på alt og liker ikke fundamentalister som hevder å vite sannheten. Man setter individet (seg selv) i sentrum og fokuserer på subjektive følelser og opplevelser. Også dette er feil i et kristen perspektiv: Gud fins, Han vet alt og det fins 1 sannhet.

Moderne utviklingsprosesser er inspirert av postmodernismen. Man har funnet ut at man ikke kan ikke planlegge for alle situasjoner, så prosessene er fleksible slik at man kan endre planen underveis. De mest ekstreme prosessene i dag har nesten ingen plan i det hele tatt, man bare setter i gang å jobbe, så danner man strukturen etterhvert. Men helt postmodernistiske kan man ikke være, det ville føre til anarki hvor hvert teammedlem gjorde som han/hun følte for. Man må ha et mål, en leder og en plan.

Det idéelle er å ha plass for fornuften men samtidig ikke stole helt på den. Dessuten trenger man plass for subjektive åpenbaringer fra Gud, men det må også prøves om man har oppfattet Gud riktig. Slik ledes de mest fremgangsrike organisasjonene i verden i dag.