Dobbeltmoralske journalister

I vårt informasjonssamfun har media stor makt fordi de kontrollerer informasjonen. Det media setter søkelyset på er viktig, det de ikke skriver om bryr ingen seg om. Bandidosgenseren til Fredrikstads ordfører er et typisk eksempel. Men hvem bryr seg egentlig om hun hadde på seg en slik genser? Bare journalister som har for lite å gjøre.

Et annet eksempel er statssekretæren i Sverige som ble snikfotografert med et glass vin på en kro sammen med en journalist fra TV4. Jeg går ikke inn på hele den diskusjonen, men en meget interessant detalj er at redaktøren for TV4s nyhetsavdeling uttalte at hun mislikte at journalister undersøkte andre journalister på den måten. Hva??? Skal bare politikere undersøkes, ikke andre journalister? Er journalister hellige i dagens samfunn, stilt over enhver kritikk? Det er nok slik.

Jeg har ofte irritert meg over diskusjonsprogrammer på TV. Der sitter folkevalgte politikere med flere hundre tusen stemmer i ryggen, men når de prøver å svare på et komplisert spørsmål, blir de avbrutt av en journalist i tyveårene. Hvilken respektløshet! Hvor mange stemmer har journalisten i ryggen?

Og en ting til:

Journalister krever jo 100% redelighet av politikere. Hvorfor ikke kreve det samme av journalistene? Hvor mange journalister har drukket vin på jobb, betalt svart eller tatt på seg Bandidosgenser? Og om de ikke oppfyller sine egne moralkrav, men krever det av andre, er ikke det selve definisjonen på dobbeltmoral?

Jeg ville beundre en politiker som svarte en journalist: Og du da? Har du noe å skjule?

(Her fins en mere akademisk artikkel om ideologien journalismen, men jeg orket ikke å lese den.)