Velferdsstaten

Velferdsstaten innebærer per definisjon at staten, det vil si vi som betaler skatt, gir til andre i landet som har for lite. Alle som bor i landet skal ha det de trenger. Det skal ikke finnes fattigdom innenfor landets grenser.

Dette virker så bra, men hva med fattigdommen utenfor landets grenser? Velferdsstaten er faktisk usolidarisk.

Jeg er i den situasjon at jeg er gift med en innvandrer. Med den innvandringspolitikken vi har, har ikke mine svigerforeldre fått oppholdstillatelse (i Sverige). Det betyr at staten tar mine penger og gir dem til trengende i landet, istedenfor at jeg kan bruke pengene på mine nærmeste.

Et bedre system ville vært at nære slektninger kunne flytte til landet hvis man tok økonomisk ansvar for dem. Det burde ikke koste staten noe. Slik tror jeg det er i USA. Enda en grunn til at jeg elsker det landet.

Velferdsstaten innebærer også gratis skole og universitet. Men min kone har gått på et universitet som ikke er godkjent av staten, så vi har måttet betale studieavgifter. Jeg betaler altså dobbelt: Først for alle andre og så for oss selv.

Socialdemokratarna her i Sverige vil nå stoppe statsstøtte til kristne grunnskoler. De mener altså at jeg skal betale barnas skolegang dobbelt også.

Jeg kan gjerne betale skole og universitet selv jeg, hvis jeg bare slipper den høye skatten. Som i USA.

Jeg tror faktisk at velferdsstaten kan komme til å falle sammen om en del år. Mange unge og ressurssterke vil flytte til lavskatteland hvor de kan jobbe halvparten så mye eller leve dobbelt så bra.

Kollektivt ansvar og skyld

Nå skal jeg gi meg inn i et riktig minefelt: Kan man stille et helt land til ansvar for hva noen har gjort? I en del situasjoner mener jeg ja.

Jeg tør ikke gå direkte inn i konkrete situasjoner, så la meg ta det i lignelser. La oss si at familien Iversen og familien Paulsen er naboer. Men de liker hverandre dårlig, og tenåringen Per Paulsen kaster sten og t.o.m. bomber gjennom vinduet til familien Iversen. Til slutt orker ikke Iversens å få sten i hodet lenger, så de setter opp et høyt gjerde mellom husene. Da blir Paulsens kjempesure fordi gjerdet sperrer innkjørselen deres, så nå må de ta en omvei på flere timer når de skal ut. En gang gikk det t.o.m. så ille at Bestefar Paulsen døde fordi ambulansen kom for sent p.g.a. gjerdet.

Hvem har skylda? Mange hevder at det er urettferdig å straffe alle i familien Paulsen for noe bare en har gjort og at det er inhumant å ikke slippe frem ambulanser. Men jeg hevder at familien Paulsen har et kollektivt ansvar selv. De burde ha bedt Iversens om unnskyldning for tenåringens oppførsel, erstattet skadene og gitt tenåringen husarrest eller t.o.m. ringt politiet for å stoppe tenåringen sin. Når de ikke gjorde dette, har de som foreldre og huseiere ansvar for tenåringens handlinger og får ta konsekvensene selv.