Hitler og Saddam

Begge var diktatorer og massemordere. De har enda en ting til felles: Begge ble beseiret av USA. Hva hadde skjedd med Hitler om ikke USA hadde blitt med i 2. Verdensskrig? Han kunne ha vunnet krigen og formet Europa. Alle demokrater bør være takknemlige til USA for den rolle de spilte i 2. Verdensskrig.

1. og 2. Verdensskrig har lært USA at de ikke kan isolere seg fra omverdenen og håpe det beste. De bør avvæpne aggressive stater før det er for sent. Hvis Storbritannia hadde fulgt denne politikken etter 1. Verdensskrig kunne de ha angrepet Hitler så fort han brøt mot fredsavtalen før han fikk bygget opp en sterk militærmakt. Da kunne kanskje 2. Verdensskrig vært unngått.

Etter min mening gjorde USA rett i å invadere Irak. Kanskje ikke med de grunner som ble anført, men rett og slett fordi Irak var en aggressor i en tidligere krig (mot Quwait), hvor de tapte og gikk med på en del betingelser, bl.a. våpeninspeksjoner. Når de brøt disse betingelsene, brøt de fredsavtalen. Da har USA rett til å angripe igjen.

Vel, muligens var det FN og ikke USA som fikk den retten. FN ble dannet etter 2. Verdensskrig nettopp for å kunne angripe slike som Hitler og Saddam. Dessverre viste FN seg å ikke kunne gjennomføre det de var opprettet for.

Mitt spørsmål til de som er kritiske til at USA angrep Irak er: Formuler en utenrikkspolitikk som USA og Storbritannia kunne ha fulgt mot Hitler for å forhindre 2. Verdensskrig og som ville hindret Saddam å bli for sterk.

The Plan is Nothing - The Planning is Everything

Dette er mitt favorittsitat av Churchill. Det betyr at det er viktig å forberede seg før man gjør noe, men i virkeligheten møter man alltid uforutsette omstendigheter og må improvisere.

Dette passer som motto for en sterk trend innen programutvikling: Agile. Det er en motreaksjon mot byråkratiske utviklingsprosesser som ble utviklet på 80- og 90-tallet. Da lagde man en detaljert plan, og så gjaldt det bare å følge den.

Som den hobbyfilosof jeg er, mener jeg at dette kommer fra en modernistisk tankegang hvor man har en overtro på fornuften og tror man kan forstå og planlegge alt. Dette stemmer ikke med et kristent verdenssyn. Vår fornuft er begrenset, så selv om vi har en fin plan eller teori må vi sjekke om det stemmer med virkeligheten og Guds ord.

Det jeg liker dårligst med modernistiske prosesser er at de ikke regner menneskene som individer. De ser på hvert medlem i teamet som et tannhjul i en maskin som man kan bytte ut relativt lett. Men programutvikling er sterkt avhengig av individuelle egenskaper. Det gjelder alt menneskearbeid, ellers kunne man vel brukt roboter.

I postmodernismen tror man mindre på fornuften. Man tviler på alt og liker ikke fundamentalister som hevder å vite sannheten. Man setter individet (seg selv) i sentrum og fokuserer på subjektive følelser og opplevelser. Også dette er feil i et kristen perspektiv: Gud fins, Han vet alt og det fins 1 sannhet.

Moderne utviklingsprosesser er inspirert av postmodernismen. Man har funnet ut at man ikke kan ikke planlegge for alle situasjoner, så prosessene er fleksible slik at man kan endre planen underveis. De mest ekstreme prosessene i dag har nesten ingen plan i det hele tatt, man bare setter i gang å jobbe, så danner man strukturen etterhvert. Men helt postmodernistiske kan man ikke være, det ville føre til anarki hvor hvert teammedlem gjorde som han/hun følte for. Man må ha et mål, en leder og en plan.

Det idéelle er å ha plass for fornuften men samtidig ikke stole helt på den. Dessuten trenger man plass for subjektive åpenbaringer fra Gud, men det må også prøves om man har oppfattet Gud riktig. Slik ledes de mest fremgangsrike organisasjonene i verden i dag.

Dirty Politics

Tyrkia vedkjenner seg ikke sin massakre av 1 million armenere i 1915. Denne massakren var en inspirasjon for Hitler. Da han så at verden ikke reagerte på folkemord, tenkte han at det var fritt fram å for ham å utrydde jødene.

Veldig få land i verden ber Tyrkia ta et oppgjør med sin historie. USA gjør det ikke. Hvorfor ikke? Fordi Tyrkia har en viktig strategisk posisjon. USA trenger Tyrkia i NATO.

Frankrike derimot gjør det rette her. De konfronterer Tyrkia med sin historie. Bra!

Men hvorfor gjør Frankrike det? Har de så sterk rettferdighetssans? Neida, de gjør det for å hindre Tyrkia i å bli medlem i EU. Der vil Frankrike styre og stelle som de selv vil.

Hvem bryr seg om sannheten???