Det fins ingen klokker i himmelen

Det er jeg overbevist om.

Barn har ikke klokker. De har all tid i verden. De kan bruke 1/2 time på å spise en brødskive. Men vi må på jobben, så vi står og maser. Og da kommer trasset. Jeg har merket at ungene blir vanskelige når vi har dårlig tid.

Hvem er lykkeligst, vi med klokker eller barna uten?

Jeg jobber i Stockholm og tar mye tog, pendeltog og T-bane der. Ofte har man bare noen få minutter på å bytte fra det ene til det andre. Det gjelder å passe tiden, ellers blir man lett 1 time forsinket.

Stockholmere er raske og målbevisste. Hver går rett frem i sin bane og viker ikke av for kastespyd, holdt jeg på å si.

Noe av det verste du kan gjøre i Stockholm er å stå på venstre side i rulletrappen. Venstre side er for de som har det ekstra travelt og skal gå. Hvis du står stille, får du gjøre det på høyre side, ellers får du noen sure blikk.

En annen stor synd er å kjøre sakte i biltrafikken. To ganger har stockholmere tutet på meg når jeg har sett etter gateskilt.

Og jeg har blitt sånn selv også. Delvis i hvertfall. Sist jeg var i Fredrikstad, tok jeg meg i å tenke at alle gikk så sakte. Og kassadamen hadde all tid i verden. Som de ikke hadde noe annet å gjøre?

For å gjøre saken enda verre, jobber jeg som konsulent og må telle hver halvtime. Hele uka tenker jeg på å fylle mine 40 timer. Men det viktige er vel hva jeg gjør, ikke hvor lang tid det tar?

Afrikanere er annerledes, har jeg hørt. Korriger meg hvis jeg har feil. Om man treffer onkelen sin på vei til jobben, er det viktigere å slå av en prat et par-tre timer enn å rekke jobben.

Er ikke det egentlig bedre? Tror du ikke det er slik i himmelen? Det tror jeg.