tirsdag, august 22, 2006

Progressive skatter?

(Les helst forrige innleg nedenfor først.)

Før vi går videre må vi bestemme hva skattene skal finansiere. Det er heller ingen selvfølge. Jeg synes f.eks. ikke det er statens oppgave å omfordele goder i samfunnet. Staten skal ikke ta fra de fattige og gi til de rike (som forresten Robin Hood ikke gjorde). Staten skal heller ikke omfordele mellom samfunnsgrupper som gamle, unge, barnefamilier, bønder, urbane, sørlendinger, nordlendinger osv. Folk bør grunnleggende klare seg selv. Derimot kan staten hjelpe folk å klare seg selv, f.eks. ved å gi studielån eller etableringslån, men dette må betales tilbake siden.

Staten skal sikre folk en viss grunnleggende velferd som sykehus, skoler, veier, politi og sosialstøtte til dem som ikke kan arbeide. (Ikke til dem som ikke vil arbeide.) Dette skal skattene finansiere. Og selv om jeg er imot at staten skal omfordele goder er det klart at folk har ulike muligheter til å bidra til velferden. Noen tjener så lite at de ikke kan betale noe skatt, men kanskje må få sosialstøtte i steden. Andre kan betale mer enn sin andel av velferden.

Men det er stor forskjell på dette og på at staten skal "inndra" rikdommene fra dem som har "for mye". Det er ikke noe galt å være rik, men de rike bør gjøre godt og dele med andre.

Mitt forslag er at har et grunnavdrag (som nå) før man betaler noe skatt i det hele tatt. Deretter betaler man en viss prosent på det overskytende. Men når man har betalt "sin andel" av statens utgifter, begynner man å betale for andre. Da trenger man ikke betale enda høyere skatteprosent. Hvorfor skal man det? Det måtte være for at det er urettferdig at de har så mye. Men jeg er altså imot att skattesystemet skal jevne ut "urettferdigheter" i samfunnet. Hvis det var målet, burde alle nordmenn betale 99% i skatt og alle afrikanere få sosialbidrag fra Norge. Hvis folk er imot det, tolker jeg det som at de er misunnelige på dem som har mere enn dem selv, men at de kan rettferdiggjøre hvorfor de selv fortjener å ha mere enn andre.

Jeg er altså imot progressiv skatt, men for en fordeling av skattebyrden etter evne. Vi får da ned marginalskatten slik at folk kan beholde mer av den siste krona de tjener (på overtidsarbeid). Det vil stimulere folk til å jobbe mere, og hvis de får beholde relativt mye av det de tjener, har de nok igjen til å kunne betale andre for å jobbe for seg. Det vil være en veldig stimulanse på økonomien.

Skattesystemfeil

Jeg som jobber med data har lært at komplekse dataprogrammer ofte "gror ned" etter noen år. Det blir så mange avhengigheter mellom forskjellige deler av programmet at ingen har oversikt lenger. Hvis man endrer noe i en del av programmet får det helt uforutsette bieffekter andre steder. Når man har kommet så lang, er det enklere å skrive hele programmet på nytt igjen.

Slik føles skattesystemet også. Det er så komplekst at ingen helt vet hvordan det henger sammen. Hvis man lager noen nye regler for å gjøre det enklere for en gruppe, slår det skjevt ut for andre grupper og man får uforutsette marginaleffekter. Skattesystemet minner om en gammel bil som holdes sammen av tape og ståltråd.

Det ville være bedre å designe et enkelt, lettfattelig skattesystem fra bunnen av enn å flikke på det lappeteppet vi har nå!

Hvis vi skal begynne helt fra scratch, har vi mange muligheter og mange spørsmål:

  • Skal vi ha moms?

  • Skal vi ha avgifter på bensin, fett, sukker, alkohol, tobakk osv?

  • Skal vi ha arbeidsgiveravgift?

  • Skal vi ha skatt på inntekt?

  • Skal vi ha skatt på kapital?

  • Skal skatten være progressiv?


Alt dette er vi vant til, men det er ingen selvfølge for det. Arbeidsgiveravgift er f.eks. en måte for staten å skjule hvor mye skatt vi egentlig betaler på vår lønn. Men jeg synes skattesystemet skal være enkelt og lettfattelig, så bort med den.

Flere innlegg følger.